Redaktørens notat: For å sparke i gang Flagpoles årsavsnårsmusikkdekning, tok vi kontakt med en haug med Athen-musikere for å spørre om deres favorittalbum, konserter, øyeblikk og bevegelser i 2019, samt generelle tanker om de siste 12 månedene i musikk. Neste uke avslører vi årets favorittalbum.

John Fernandes (Skyopptak)
Favoritt nye album:

1. Sarah Louise: Nighttime Fugler og Morgenstjerner
2. Joseph Allred: O Meadowlark
3. Axxa / Abraxas: Bli rar eller dø kjedelig
Fjerde JAB: Erg Herbe
5. Jeremy Kiran Fernandes: Seadust Mercury Dream
Sjette Isasa: Insilio
7. Uvesentlig besittelse: Lykke til

Favoritt reissues:

1. David Behrman: På det andre havet
2. Ariel Kalma: Nuits Blanches au Studio 116
3. Michael O’Shea: Michael O’Shea
4. Daphne Oram/Vera Gray: Lytt, Flytt og Dans
5. Horace Tapscott med Pan-Afrikan Peoples Arkestra: Live at the I.U.C.C.
6. Marion Brown: Tre for Shepp
7. Robert Turman: Flux
8. Terry Riley: En regnbue i buet luft
9. Alastair Galbraith: Morse

John Norris (Torden O[h]m)
Hvis mitt siste musikalske år har et samlende tema for det, ville det være dette: videre og bredere utforskning av ulike musikalske sjangere. På et spekter av «der ute» hele veien til «i sporet», med Thunder O (h) m improvisasjon musikalske / cerebral / matematiske muligheter på den ene siden og enkle, direkte blues og rock røtter-det vil si «kroppsmusikk», som har vært en REAL hoot å gå tilbake til, dette er den typen musikk jeg vokste opp på-på den andre enden av spekteret. Og akustiske gitarmelodier av ulike historiske sjangere i mellom.

AC Carter (Lambda Celsius)
Kanskje jeg er partisk her – OK, jeg er faktisk helt partisk – men serien av show og artister som jeg har fått til å kuratere har vært et stort høydepunkt for meg selv som publikumsmedlem. Ad·verse Fest 2019 var mer enn vellykket, og jeg gleder meg til neste år. Et spesielt øyeblikk for meg var da Jennifer Vanilla pakket ut Caledonia med en sinnsykt morsom og provoserende forestilling – en kunstner som jeg føler bygger bro mellom musikk og performance for det 21.

I tillegg var jeg takknemlig for å ha Go Bar, som nå er det kommer til en slutt som eksperimentell arena. For mitt eget soloprosjekt hjalp det meg å vokse som kunstner og ha plass til å prøve ut nye ting, som jeg tror er sjelden. Go Bar har en spesiell plass i hjertet mitt. Jeg vet det er på tide å forandre seg, men du vil bli sterkt savnet!

Seth Hendershot (Hendershot’s Coffee Bar)
I 2019 skjedde store musikalske prestasjoner i Athen.

Nels Cline opptrådte på Hendershot’s, og det var fantastisk. Kenosha Kid ga ut sitt beste album til dags dato. Flicker Bar gjenoppbygget scenen i deres live rom, og det er enestående. Byggingen av et 10.000-kapasitets amfiteater ble annonsert, og selv om noen er redde, vil det være et stort løft for Athen-økonomien. R.E.M s mangeårige manager sang Tom Petty-sanger på bursdagen sin og hadde sitt livs tid. Athen hip hop ble større og bedre.

Gleder meg til 2020.

Seth Martin (Georgia Dish Boys)
ikke et annet sted
som dette i Nord-Georgia
la oss ta vare på det

Grant og Rachel Evans (Adversary Electronics)
Første gang vi spilte Go Bar, var det en 1,8 meter høy gulrot på scenen. En jente danset på baren i en skimrende, avslørende miniskjørt. Pa ble praktisk talt blåst ut. Det var altfor mange band på regningen. Ingenting mye hadde forandret seg de neste syv årene. Inntil vi hørte ryktene boblende gjennom sprekker i sosiale medier: Go Bar var nær. Eller noe sånt. Vi spilte der ofte siden det første showet. Hvert show var liksom merkelig, nytt – fremmed. Men kjent. Under den stadig virvlende discoballen gikk alt. Rip.

 

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.